INTERVJUER/REPORTASJER

Følge med tiden og være positive

For Jan og Sanne vanm der Zijl er det viktig med en positiv holdning og gjøre det best mulig på de om- rådene de kan påvirke.

Tekst og foto:

Rasmus Lang-Ree

rlr@geno.no

Haskerweide i Vegelinsoord i Nederland

Jan og Sanne van der Zijl
Jans og Sannes foreldre pluss noen på tilkalling
1150 dekar gras pluss 250 dekar mais
250 kyr (Rød og svart Holstein)
Ytelse ca. 11 000 kg

Vindmølle og gjødselseparator. Separatoren var egentlig ikke med i planene, men måtte til for å få gjødselsystemet til å fungere.

Nyfjøset ble tatt i bruk i 2023, og målet er halvering av utslipp av ammoniakk og metan.

Disse kyrne hadde kalvet samme morgen, og skulle slippes tilbake i flokken samme ettermiddag/kveld. I bingen til høyre er kyrne de siste 10 dagene før kalving.

Kort snittet gras i fullfôrmiksen. Det leies inn en person til fôringen.

Sanne van der Zijl inseminerer og synes ikke det er noe stort problem med manuell brunstkontroll med 250 kyr i besetningen.

Jan van der Zijl forteller om inspektører som kommer uanmeldt for å kontrollere antall kyr i besetningen. Bare i år har de hatt tre slike inspeksjoner.

Urinen filtreres gjennom gulvet. Et sprinkleranlegg skal i tillegg sørge for renere gulv og reduserer ammoniakkutslipp.

Haskerweide-gården er et ordentlig familiebruk. Foreldrene til både Jan og Sanne vanm der Zijl er aktivt med i drifta. Utenom familien er det bare noen som tilkalles når det er behov for litt ekstra arbeidskraft. I 2016 ble gårdene til Jan og Sanne slått sammen og i 2017 kjøpte de en gård til. Nytt fjøs ble tatt i bruk i 2023. Det ble bygd i forlengelsen av de gamle og til sammen blir det 200 meter med fjøs under ett tak.

Støtte for miljøtiltak

Da nyfjøset ble bygd fikk Jan og Sanne investeringsstøtte til miljøtiltak. Målet er å halvere utslippet av metan og ammoniakk fra fjøset. Utslippene blir målt kontinuerlig i fjøstaket og utviklingen overvåket av forskere fra universitetet i Wageningen. Får å redusere ammoniakkfordampningen dreneres urin vekk fra gulvet. I tillegg er det st sprinkleranlegg som skal bidra til å holde gulvene renere og redusere ammoniakkutslipp. Nå viste det seg at det som skulle bli den tørre fraksjonen ble for fuktig og derfor måtte de installere en gjødselseparator og et opplegg for å pumpe gjødsla fra fjøset og over til separatoren. Siden det brukes halm i liggebåsene måtte det kjøpes en mer kostbar separator som håndterer dette. Så selv om Jan innrømmer han fikk en stor investeringsstøtte – han ville ikke fortelle hvor mye – kom det på en god del mer kostnader enn beregnet. Selv om det var kapasitet til gjødsellagring i kjeller, måtte Jan bygge utvendig gjødskum med gasstett lokk. Jan legger ikke skjul på at det har vært mye arbeid med disse miljøtiltakene, men som han sier: Jeg har lært mye om møkk!

Manuell brunstkontroll

Kyrne melkes i en 2x14 melkestall i det gamle fjøset og ledes til og fra via en utvendig gang. Jan forteller at de leier en til å fôre på timebasis, og spøker med at det er grunnen til at graset fullfôrmiksen er snittet svært kort. Strømaskin for halm kjøres hver dag og sengebåsene skrapes både morgen og kveld. Kyrne har ingen transponder i øret og brunstkontrollen er helt manuell. Sanne forklarer at de har tanker om melkerobot i framtida, og da vil de ta i bruk aktivitetsmåleren til robotleverandørene. Derfor lar de øretransponder vente til robotene er på plass. Kalvingsintervallet er på 400 dager og Sanne sier de venter ca. 100 dager fra kalving til de inseminerer og det gjør de selv.

I fokus på Haskerweide

Jobbtilfredshet og positivisme
Optimalisere jordhelse
Dyrevelferd
Kostnadskontroll
Arbeidseffektivitet
Holde stæren unna